Det såkalte frie skolevalget er ikke fritt

Høyres såkalte frie skolevalg er ikke fritt. Det er en ordning hvor de med best karakter får velge fritt, mens resten må ta det som er igjen. Konsekvensen er at skolene sentraliseres og elevene med lavest karaktersnitt blir kasteballer. Derfor vil Arbeiderpartiet beholde nærskolene.

Frihet er en av de viktigste grunnene til at vi ble med i Arbeiderpartiet. Ikke den friheten som sier at den sterkestes rett skal gjelde, eller den friheten som sier at bare du har penger så kan du gjøre som du vil. Men den friheten vi skaper sammen. Den friheten vi skaper når alle får tilgang på nødvendige helsetjenester og en god utdannelse, uavhengig av egen eller foreldres økonomi eller hvor du bor.

Elever med lavest snitt må ta det de får

Høyres såkalte "Fritt skolevalg" handler om nettopp dette. For Høyresidens frie skolevalg, er ikke fritt. Det er et karakterbasert opptak. Der de med best utgangspunkt kan velge først, og de som kommer til slutt må ta det de får. Det betyr at elever med dårligere karakterer kan ende opp med å måtte reise langt for å få et skoletilbud. Mange av disse elevene kan ende opp med å måtte flytte hjemmefra som 16-åringer, fordi Høyre vil at det er den sterkestes rett som gjelder.

Du er heller ikke sikret plass på samme skole gjennom hele løpet, og kan risikere å bli dyttet ut av klassen mellom to skoleår og til en skole lenger borte om det kommer en søker med bedre karakter.

Ikke gjør veien mer humpete

På tvers av alle politiske partier har vi hatt et mål om at flere elever skal klare å gjennomføre videregående opplæring. Det er bra for den enkelte elev, og lønnsomt for samfunnet at flest mulig får en utdannelse, som gjør veien inn i arbeidslivet lettere.

Når Høyre vil at karakterene dine alene skal avgjøre hva slags skole du får gå på, betyr det at vi gjør veien til en utdannelse vanskeligere for de som kanskje trenger det mest at veien til fagbrev eller studiekompetanse ikke blir mer humpete enn den allerede er.

Timevis på buss fremfor fritid

Arbeiderpartiet vil gi flest mulig muligheten til å gå på nærskolen sin. Dette prinsippet er det nesten ingen som stiller spørsmål ved når elevene er 15 år, og går på ungdomsskolen. Så fort disse ungdommene blir 16, og skal begynne på videregående har det plutselig ingen verdi for Høyre at elevene kan bo hjemme eller ha en hverdag der de bruker minst mulig tid i buss til og fra skolen, slik at de heller kan bruke tiden til skolearbeid og fritidsaktiviteter sammen med venner og familie.

Velger man karakterbasert opptak fremfor å gi elevene rett til å gå på nærskolen, er det rimelig å anta at flere elever må kjøre buss i flere timer daglig for å gå på skolen. I noen tilfeller vil kanskje hybeltilværelse være det eneste alternativet.  Dette er sannsynligvis også de elevene som trenger størst oppfølging for å klare seg gjennom tre år på videregående skole.

Konsekvensen er sentralisering av skolene

Når Arbeiderpartiet ønsker at elevene skal få gå på sin nærskole, skyldes dette at vi mener det gir flere elever større mulighet for å gjennomføre den utdanningen de ønsker seg. Vi er også bekymret for hva som vil skje med distriktsskolene våre, dersom Høyres karakterbaserte opptak får styre. Vi kan like det eller ikke, men det er en tendens til at flere elever søker seg mot de store skolene i de største byene våre. I Aust-Agder blad har vi allerede kunne lese om folk som er urolige for hva som vil skje med den videregående skolen i Risør, dersom vi får karakterbasert opptak.

Ingen skoler skal legges ned

En videregående skole tilfører sitt lokalmiljø svært mye. Det handler om å beholde ungdommen, viktige arbeidsplasser, og de ringvirkninger et kunnskapsmiljø som videregående skole gir, i tillegg til mulighetene for et tett samarbeid med næringslivet, for eksempel gjennom tilgang på læreplasser. Derfor slår Arbeiderpartiet fast i vårt program at vi vil opprettholde en desentralisert skolestruktur i nye Agder, og at ingen skoler skal legges ned.

Men det handler også om alle de elevene som ønsker å gå på sin nærskole i distriktet, men som er avhengig av at skolen har et tilstrekkelig antall elever, for å kunne gi et bredt nok skoletilbud til at de kan gå der. Arbeiderpartiet ønsker ikke at det skal utvikle seg A- og B-skoler på Agder. For å låne et slagord som Høyre sikkert vil forstå: "Vi tror på de videregående skolene i hele Agder!"

Nærskolen gir frihet til alle

Arbeiderpartiets mål er at alle skal få de beste mulighetene til å lykkes i sin videregående opplæring. Gjennom å styrke elevenes rett til å gå på nærskolen sin, ønsker vi å skape frihet for alle elevene, uavhengig av om de fikk den femmeren eller sekseren de håpet på da de fikk vitnemålet sitt fra ungdomsskolen!

Hva er Høyre og Arne Thommassens svar til disse elevene, og hvordan henger dette sammen med å ta hele Agder i bruk?

Gro Bråten, Agder Arbeiderpartis fylkesordførerkandidat.

Even Tronstad Sagebakken, 2. kandidat ved fylkestingsvalget