Fylkeskommunen utvikler samfunnet vårt

Arbeiderpartiets fremste fylkespolitikere fra hele landet mener fylkeskommunen er selve motoren i regional utvikling – den sikrer folk jobb, relevant utdanning og tjenester som henger sammen i hele fylket. Nå advarer de mot forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet som vil svekke det regionale nivået, og de frykter mer sentralisering, mindre lokaldemokrati og dårligere tilbud i distriktene. Les deres kronikk her:

For Arbeiderpartiet er fylkeskommunen først og fremst en viktig samfunnsutvikler. Fylkeskommunens viktigste oppgave er å sikre at folk har en jobb å gå til, kommer seg på jobb og at bedriftene har kompetente ansatte.

Som samfunnsutvikler er fylkeskommunen limet mellom staten og kommunene. Fylkeskommunen driver ikke bare skoler eller asfalterer vei hver for seg, men ser sammenhengen. Det er fylkeskommunen som sørger for at busstilbudet korresponderer med skiftarbeidernes tider, og at utdanningsløpene på de videregående skolene faktisk matcher det lokale næringslivet trenger av arbeidskraft. En tilretteleggende kultur- og idrettspolitikk som skaper aktivitet både i bygd og by. Og En aktiv næringspolitikk krever et regionalt nivå som kjenner skoen trykke lokalt, men som har muskler nok til å løfte regionalt. Uten denne koordineringen blir det opp til markedet alene, og da vet vi at distriktene ofte taper.

Videregående opplæring er nøkkelen til fremtidens arbeidsliv. Det er fylkeskommunen som ser helheten mellom kompetansebehov og det regionale arbeidsmarkedet. Når Høyre og Frp vil splitte opp dette ansvaret, gambler de med tilgangen på fagarbeidere. En kommune alene er for liten til å drifte et bredt tilbud av dyre yrkesfaglinjer, og staten er for langt unna til å vite om industrien i vår region trenger sveisere, elektrikere eller helsefagarbeidere akkurat nå. Vi bruker fylkeskommunen til å kvalifisere ungdommen vår for fremtiden, det er vår viktigste investering.

Gammel retorikk, ny innpakning

Høyres representanter på Stortinget har igjen børstet støv av sin gamle kjepphest: De vil fjerne fylkeskommunen for å «redusere byråkrati» og bringe tjenestene «nærmere folk». Dette er en retorikk vi kjenner godt, og som Frp ivrig støtter opp under.

Men la oss være ærlige om hva dette egentlig handler om. Det handler ikke om å flytte makt nærmere folk. Det handler om å sentralisere makt til statlige direktorater i Oslo.

I praksis kan dette bety at byråkratene i Oslo kan ende opp med å bestemme når ferga skal gå langs kysten, og når skolebussen skal gå for elever i distriktene. Avgjørelser som i dag tas av folkevalgte som kjenner lokale forhold, vil bli flyttet lengre bort fra både innbyggere og brukere.

Som fylkespolitikere i Arbeiderpartiet deler vi engasjementet for effektiv ressursbruk, men vi aksepterer ikke premisset om at fylkeskommunene om at mindre demokrati gir bedre og billigere tjenester.

Høyres sentraliseringsfelle

Kritikken av fylkeskommunen fra høyresiden treffer ikke virkeligheten vi opererer i. De kaller det «unødvendig mellomledd» og «byråkrati». Men hva er alternativet?

Hvis fylkeskommunen forsvinner, forsvinner ikke oppgavene. Svaret fra høyresiden er ofte statliggjøring eller interkommunalt samarbeid. I praksis betyr det at beslutninger som i dag tas av dine folkevalgte i fylkestinget, flyttes inn i lukkede styrerom eller til statlige byråkrater uten lokal tilknytning. Når beslutninger flyttes bort fra direkte folkevalgte organer, svekkes ansvarligheten. Det er en gavepakke til byråkratiet, ikke til demokratiet.

Vi trenger mer politikk, ikke mindre

Vi er enige med våre kolleger i KrF som nylig påpekte at fylkeskommunen løser oppgaver verken stat eller kommune er rigget for alene. Men der Høyre og Frp ser utgifter som skal kuttes, ser Arbeiderpartiet muligheter for å bygge landet.

Vi har store ambisjoner for fylkeskommunens rolle. Vi er klare til å ta et enda større ansvar for utviklingen i våre regioner, men det forutsetter at Stortinget følger opp med handling. Det krever at oppgaver som i dag ligger i direktorater, departementer og hos Statsforvalteren faktisk blir delegert til oss folkevalgte. Og like viktig: Det må følges opp med en økonomi som speiler de reelle kostnadene. Skal vi løse samfunnsoppdraget, må fylkeskommunen ha verktøyene og rammene som trengs.

Vi trenger et regionalt nivå som kan bruke de store pengene på fellesskapets beste, for det er ikke alltid bunnlinja i et regneark er den viktigste målfaktoren. Fylkeskommunen bruker innkjøpsmakten vår til å stille krav til seriøsitet i arbeidslivet og lærlingplasser i kontrakter. Vi sikrer at det går buss også der det ikke er kommersielt lønnsomt, fordi folk skal kunne bo i hele fylket. Markedet løser ikke disse oppgavene alene.

Konklusjon

Svaret på fremtidens velferdsutfordringer er ikke å rive ned demokratiske strukturer, men å bruke dem aktivt. Vi inviterer gjerne Høyre og Frp til debatt om hvordan vi kan gjøre fylkeskommunen enda bedre.

Fylkeskommunen er til for å utvikle samfunnet, skape arbeidsplasser og sikre god utdanning i hele landet. Det er en oppgave som er for viktig til å overlates til det statlige byråkratiet.

Gro Bråten, gruppeleder Agder Arbeiderparti

Linda Beate Randal, gruppeleder Finnmark Arbeiderparti

Kristina Torbergsen, fylkesordfører Troms fylke

Elin Dahlseng Eide, gruppeleder Nordland Arbeiderparti

Per Olav Skurdal Hopsø, gruppeleder Trøndelag Arbeiderparti

Thomas Breen, fylkesordfører Innlandet

Line Hatmosø Hoem, gruppeleder Møre og Romsdal Arbeiderparti

Stian Jean Opedal Davies, fylkesvaraordfører Vestland

Frode Berge, gruppeleder Rogaland Arbeiderparti

Svein Tore Løkslid, fylkesordfører Telemark

Arild Theimann, gruppeleder Vestfold Arbeiderparti

Mons-Ivar Mjelde, gruppeleder Buskerud Arbeiderparti

Marthe Scharning Lund, gruppeleder Oslo Arbeiderparti,

Hoda Imad, gruppeleder Akershus Arbeiderparti

Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører Østfold