Jonas lyttet til Kenneth
Kenneth Mørk holdt innlegg om Agders posisjon innen havvind, og Jonas lyttet. Her kan du lese Kenneths innlegg.
Norge og Europa trenger mer kraft.
Vi må ha mer av alt, raskere.
Vi skal bygge ut for sol og vind og vann, og regjeringens veikart for grønt industriløft staker ut kursen for hvordan vi skal nå klimamål og samtidig skape jobber.
30 gigawatt eller 1500 vindmøller til havs, det er en god ambisjon.
Og vi ser at vår gode sosialdemokratiske industripolitikk høster bred støtte.
Vi har gått fra Høyres to deltidsansatte på havvind til det som blir en kjempeindustri på Arbeiderpartiets initiativ og vakt. Vi vet at det er handling som betyr noe.
Mange av havvindmøllene skal plasseres rett utenfor kysten på Agder, og vi rigger oss nå for en industri som skal gi mange mennesker arbeid, og sørge for at vi gjør vår del i det grønne skiftet. Fordi vi kan, men også fordi vi må. Omstillingen til fornybarsamfunnet skjer nå, og Agder har en sentral plass i det.
På Agder har vi en leverandørindustri i verdensklasse, industri og teknologiklynger med internasjonalt format, forskning, innovasjon og kompetansemiljøer helt der oppe, og et næringsliv som virkelig vil. På Agder står hele landsdelen samlet om havvind satsingen.
Nylig opprettet vi et nasjonalt kompetansesenter for havvind, som vil komme satsingene i hele landet til gode. Her er det avgjørende at virkemiddelapparatet støtter opp..
Vi skal ta vare på vår posisjon, bruke våre geografiske og naturgitte fordeler, og sammen med regjeringen skal vi sørge for at dette blir et eventyr.
Jonas, vi setter pris på å ha dere med på laget, for på Agder skal vi videreforedle havvind til arbeidsplasser, kompetanse og utdanning, økte levekår og mindre utenforskap.
Dette er å skape og dele i praksis.
Så har jeg lyst til avslutte med noe den store vennlige kjempen, Hans Christian Gabrielsen en gang sa, om det å spille trommer. Han sa:
«Du må konse noe jævlig. Og så må du lytte hele tiden. Det er jo nettopp det samspill består av». Sånn er det med politikk også. Og det tenker jeg må være vår vei framover.