Strømopprøret slår inn åpne dører

Kritikken til regjeringen og kravene fra høyreordførerne og næringsforeningene i Kristiansand og Stavanger knyttet til strømprisen i NO2 fremstår som rent politisk spill når Høyre ikke har et eneste forslag om dette i sitt statsbudsjett.

Derimot har regjeringen allerede startet eller gjennomført de kravene som ble fremmet.

Det absolutt viktigste vi kan gjøre nå er å utnytte eksisterende nett bedre og å bygge nytt nett for å redusere flaskehalsene i dagens kraftsystem. Vi forventer at nettselskapene og Statnett utnytter nettkapasiteten slik at kraftflyten mellom prisområdene blir så god som mulig. I tillegg til alle grepene regjeringen allerede har gjort og varslet videre, jobber Statnett og de andre nordiske systemoperatørene med innføring av et nytt system, såkalt flytbasert markedskobling, som også vil bidra til at prisforskjellene jevnes ut noe.

Regjeringen mottok Strømprisutvalgets rapport i høst. Utvalgets rapport gir ingen fasit, men er en grundig, faktabasert beskrivelse av utviklingstrekk innenfor energifeltet framover, samt viktige avveiinger mellom fordeler og ulemper for over 50 ulike tiltak. Det gir et godt og faktabasert utgangspunkt for å diskutere de vanskelige avveiningene vi står overfor fremover. Nå skal vi følge opp rapporten.

Høyreordførerne og næringsforeningene leverte fire krav:

1. Flaskehalsinntektene som Statnett får må fordeles etter hvor de har oppstått, ikke omfordeles nasjonalt som i dag. Strømaksjonistene mener at halvparten av flaskehalsinntektene kommer fra Sørlandet.

• Dette gjør regjeringen allerede. Flaskehalsinntektene blir særlig brukt for å redusere folks strømregning i Sør-Norge. Det er en særegen støtte til Sør-Norge. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-tar-grep-for-a-redusere-nettleien/id2926375/ Vi varselet i høst at vi ønsket å forlenge ordningen ut neste år, og forslaget er sendt på høring.
• Siden ordningen kom på plass er det blitt utbetalt over 8,3 milliarder kroner til redusert nettleie. Ordningen har hatt stor betydning for nettkundene i Sør-Norge. Før ordningen kom på plass meldte Elvia (nettselskap for Norges største nettområde) at de klargjorde økning i nettleia med 70 % (!) fra 1. oktober 2022, men det trengte de ikke å gjøre siden vi fikk på plass denne ordningen i tide.
• Ordningen er knyttet til prisnivået i de enkelte prisområdet. Dette gjør ordningen treffsikker ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får redusert sannsynlighet for økt nettleie.
• For flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelsene er reglene at inntektene deles likt mellom de to eierne av kabelen i hvert land. Inntektene må benyttes i henhold til artikkel 16.6 i grensehandelsforordningen

2. Etablere nye regler for strategisk reserve i vannmagasinene for å hindre norsk forsyningskrise.

• Allerede i fjor varslet regjeringen at vi jobbet med nye regler for magasindisponering for å trygge forsyningssikkerheten vår enda bedre. I januar presenterte vi utformingen av det vi har kalt «styringsmekanismen».
• Høringsrunden er over og vi leverer en proposisjon til Stortinget før jul.
• Styringsmekanismen består av følgende tiltak:
  • adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi
  • tydeliggjøring av at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi

3. Det skal være kapasitet i strømnett for de kaldeste dagene. Dette kan brukes til å jevne ut prisforskjellene.

• Ap er helt enig i at strømnettet og produksjonsressursene våre skal utnyttes best mulig. Dette har regjeringen tatt tydelig opp med Statnett, og selskapet jobber nå med dette og regjeringen forventer at de følger godt opp.
• I tillegg jobber Statnett og de andre nordiske systemoperatørene med innføring av såkalt «flytbasert markedskobling», det er en metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet som vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre. Dermed vil det også jevne ut prisforskjellene noe.
• Flytbasert markedskobling planlegges med oppstart i oktober neste år.

4. Utrede én prissone sør for Dovre og Sognefjorden.

• Det er ikke prisområdene i seg selv, men flaskehalsene i nettet, som avgjør pris. Det oppstår ulike pris hvis markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i nettet. Å slå sammen prisområder i sør vil ikke løse disse utfordringene, men vil medføre at det må løses på andre måter som ikke nødvendigvis er like effektive.
• Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene er å sørge for mer nett og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Det er regjeringen godt i gang med. 
• Det er ikke er behov for å utrede mer nå. Strømprisutvalget har sett på en rekke ulike tiltak og drøfter både positive og negative sier av de ulike forslagene. Det gir et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert debatt om veien videre.

I tillegg er ett prisområde en dårlig ide

• Tyskland og England har en prissone. De vurderer nå å gå bort fra denne ordningen siden det gir dyrere strøm. 
• Ett eksempel for å illustrere: I Tyskland er det store forbruket hos industrien i Sør-Tyskland. Mens den store kraftproduksjonen er i Nord-Tyskland.
• Ett prisområde gir kunstig høy strømpris i Nord-Tyskland, og kunstig lav strømpris i Sør-Tyskland. Konsekvensen er at de ikke tilpasser seg de fysiske forholdene på bakken.
• I Sør-Tyskland kommer store industrietableringer, selv om det egentlig ikke er nok kraftproduksjon i området. Det må de løse gjennom dyre ad hoc-løsninger, som å fyre opp dyre gasskraftverk.
• Samtidig må de betale vindkraftverk for ikke å produsere nord i Tyskland, fordi det ikke er noen som kan bruke kraften der.
• Dette er dyrt, og kostnaden legges på strømregningen for folk og bedrifter i Tyskland. Det gir tyskere langt dyrere strømregning enn nødvendig.
• Flere prisområder gjør strømregningen lavere, for vi tilpasser oss tilbud og etterspørsel. En av årsakene til at vi har lavere strømpris i Norge, er nettopp den geniale, norske oppfinnelsen: Flere prisområder.
• Både Tyskland og Storbritannia har ett prisområde i hele landet. Der pågår nå en debatt om å gå bort fra dette, fordi det fungerer dårlig for dem.
• tilbud og etterspørsel, og slipper dyre nødløsninger. En av årsakene til at vi har lavere strømpris i Norge, er nettopp den geniale, norske oppfinnelsen: Flere prisområder.

Men det Høyre og næringsforeningene ikke snakker høyt om, er at det tilbys gode fastprisavtaler til næringslivet, og at Høyre selv ikke foreslår noen tiltak i sitt alternative statsbudsjett.

Fastprisavtaler for næringslivet reduserer næringslivets strømkostnader

Regjeringen har lagt rette for at energiselskapene kan tilby gunstige fastprisavtaler som sikrer forutsigbarhet for næringslivet. Det tilbys nå fastprisavtaler ned mot 60 øre kilowattimen, og de er fleksible slik at de tar hensyn til når virksomheten bruker strøm. Men det er den enkelte bedrift som selv må velge om de vil satse på å operere i spotmarkedet, eller å binde prisen. Regjeringen legger til rette for at næringslivet har et valg. 

Men det er energiselskapene som utformer og tilbyr fastprisavtalene. Disse er eid av det offentlige, og kommunene kan som eiere gi tydelige signaler om at selskapet skal tilby slike avtaler, selv om det betyr noe mindre fortjeneste for energiselskapet og dermed noe mindre utbytte for kommunene. Både energiselskap og kommuner sitter likevel tilbake med betydelig høyere inntekter og utbytte enn hva de har budsjettert med. Og å hjelpe næringslivet i egen kommune er vel like mye en kommunes oppgave som en statlig oppgave.

Høyres statsbudsjett

Etter kritikken av regjeringens strømpolitikk fra Høyres ordførere og fra Høyres nestleder Tina Bru, skulle en vente at det lå tiltak i Høyres alternative statsbudsjett. Men det korte og enkle svaret er at det gjør det ikke. Høyre har ingen andre løsninger enn de regjeringen har innført, og det fremstår som et politisk spill, hvor de vil ha fokus bort fra egen manglende politikk.

Redigert av Audun Øvrebø - fylkessekretær Agder Arbeiderparti